Powederrom 2010 - De udugeliges tur

Ooo, nå har vi Rodelschpassa oss nedover fjellsida med Glühwein innabords og lagt oss over i svinga med livet til innsats :D Morro var det, og mer morro blir det denne siste kvelden her i Kappl. :D Vi er ti på tur, med 12 par ski, 20 armer, enda flere bein og en håndfull huer under armen og armer i bind, så vi koser oss en masse! Get ready to RODEL :D RODELSPASS :D


Kort fortalt har dette vært en helt vill tur. Fantastisk! Legger ut noen bilder, så får dere se...

Avreise

Endelig var det dags for en tur igjen. Nesten et halvt år siden sist, og mtp. hvor mye reiser det ble i fjor så er det nesten slik at man får abstinenser. Det var i hvert fall (kraftige) tendenser til reisefeber i natt. Har mao. ikke sove en dritt i natt. Istede prioriterte jeg noen timer med vampyrserie og litt grey's anatomy. Ja, det er litt flaut å tenke på; reisefeber og grey's. Dog har jeg ikke sunket ned til H&A-nivået enda.

Men tilbake til det som er poenget her. Alpelandet er endestasjonen for denne ekspedisjonen. Det blir min første tur til alpene, og etter å ha invistert i noen enorme planker, knæsje sko, hjelm og briller så må jo bare dette bli fett.

Etter et par treningsturer i jula og på nyåret ser jeg jo at trenden og stilen som er IN, ikke helt stemmer overens med undertegnedes antrekk. Når ble det viktig å kjøre med lag på lag av t-skjorter – antallet varierer i takt med antall kuldegrader, etter hva jeg har forstått. Og de skal dessuten være størst og lengst mulig. Personlig foretrekker jeg super'n, under bukse og jakke som passer. Og så lenge jeg holder meg unna snøskred og beinbrudd, skal nok noob'n klare seg helt fint. Etter å ha sett "touching the void", en dokumentar om to fjellklatrere som går gjennom et helvete i Andesfjellene, er det mer snøskred som bekymrer meg. Burde nok strengt tatt sett den dokumentaren etter alpeturen. Her setter jeg min lit til at Olav (Fosshaugen) har kontroll og passer på meg.

Nå går turen straks videre med fly fra Stavanger til Oslo, så til Zürich, og til slutt står en togtur til Kappl for tur.

PS! Har ikke drevet noen form for fysisk aktivitet siden 26. august 2009. Kan bli interessant.

Nytt år - nye muligheter!

En (enorm) forandring i livet mitt, fører nå til at jeg kan bruke tida mi på andre ting - det gjelder bare å finne ut hva de tingene kan være. I første omgang betyr det mer jobb - mange utfordringer ser jeg for meg - og jeg skal på alpetur til Kappl, Østerrike!
Altzåå, selv om nå turnkarrieren er over, for min del, så skal jeg nok blogge litt om andre happenings allikevel.

Har troa på at 2010 kan bli et spennende, utfordrende, og innholdsrikt år!



Godt nytt år, alle sammen!

En æra er over!

http://www.fvn.no/sport/ovrig_sport/article726031.ece


- Noen modifikasjoner i teksten gitt, men slutten på overskriften stemmer - dessverre!
Vil takke alle på landslaget (hele gjengen min!) for de siste årene og for det jeg har vært endel av, og det jeg har fått være med på. Det er med tungt hjerte jeg avslutter min turnkarriere etter 17 lange, men helt fantastiske år. Vi som har vært endel av Satsningsprosjektet de siste tre årene har virkelig tatt noen kraftige steg videre, og vi har reist sammen på kryss og tvers av kontinentene. Jeg er så freidig og påstår at vi har blitt noen helvetes mye bedre turner - sammen har vi klart akkurat det!

Jeg digger den fantastiske sporten vi driver med, men uten en så fantastisk gjeng så hadde jeg aldri kommet så langt som jeg har... Det har vært en ubeskrivelig opplevelse!
Jeg er utrolig glad i dere alle sammen!


Dere blir dessuten ikke kvitt meg så lett, for nå skal det trekkes tiendeler fra topp til tå;) Også går vi ut å drekker oss drita etterpå!


PS! Kjenner jeg blir stolt av alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått! Tusen takk!

Status Quo

Ja, nå har det ikke vært stort å rapportere i det siste. Og slik det ser ut, blir det en stund til neste gang.

Ellers kan jeg meddele at guttene kjemper videre om plassene til VM, og det er mye bra på gang. Gleder meg på deres vegner, og ønsker dem lykke til!

Min hverdag består for tiden av å ordne opp i leiligheten; utpakking, rydding, oppvask, skittentøy, og film på hjemmekinoen. En heller avslappende tilværelse gitt, men savner følelsen av pump'n i musklene, de vonde leddene, følelsen av å være helt kjørt, men aller mest savner jeg den deilige følelsen av å nærme meg mine mål.

Skulderen er slik den var for snart tre uker siden, den er til tider enda verre også. Ganske frustrerende med tanke på at jeg har latt den få hvile, men ikke alltid lett å skjønne seg på kroppens maskineri. Etter å ha tatt røntgen, ultralyd og MR, håper jeg på noen fornuftige svar snart...


Until next time

Surfin' the waves in Mandal!

Noen minner fra sommeren 2009, som faktisk ikke har noe med turn å gjøre! ;) Nesten i hvert fall.

 

 

 

 

Litt picture-montage

 

Bråstopp!

Veien mot VM fikk en helt grei knekk på mandag. Det vil si, det sa vel egentlig stopp allerede torsdag for en uke siden. Da måtte jeg kaste inn håndklet på trening. En situasjon jeg ikke er spesielt komfortabel med. Det er ekstremt vanskelig å innse, det man kan se på som et nederlag, at jeg faktisk ikke klarte å kvalifisere meg til VM. Jeg fikk ikke engang sjansen til å kvalifisere meg, og alt på grunn av en lusen skulder! Jeg er vant til at ting ikke skal være lett; man jobber, jobber, jobber, og jobber litt til for å oppnå et mål, men så er det ikke alltid slik at man kan styre resultatet på det hele. Ja, det er bittert å måtte "gi seg". Liker virkelig ikke å ha en følelse av å ha gitt meg.... TURNMESSIG er dette min største skuffelse så langt i karrieren. Og for de som syns det var hyggelig å kunne følge "veien mot VM", så må jeg bare beklage, den stopper her ;-)

Heldigvis finnes det viktigere ting her i livet, og andre faktorer som gjør at hverdagen går videre. Det er alltid lyspunkter i hverdagen og livet, og noen av de er bedre og mer uventa enn andre! :-)


Hva skjer så videre?

Problemet med skulderen er at biceps-senen (supra spinatus) blir liggende i klem. Tror den blir liggende i klem under AC-leddet (acromiom), og dette lager irritasjon og en slags betennelse. Noe som medfører at skulderen ikke er spesielt brukelig for tiden.
Jeg skal nå gjennom en periode med behandling og opptrening. Min kjære fysioterapeut, Stian Rosnes ved Stavanger Idrettsklinikk, er satt på saken! Han har startet med trykkbølge-behandling, og jeg har fått terapimaster-øvelser jeg må gjøre hver dag. Den første uken med dette har ikke vært så veldig positiv, men jeg har troa! Alltid ;-)

Jeg skal benytte denne perioden til å trene opp andre deler av kroppen. Dessuten har jeg store planer om å bli skikkelig myk - once and for all. Det er ikke alltid like morsomt, men jeg har ikke tenkt å gi opp uten kamp, og kanskje klarer jeg å få noe positivt ut av dette.

Til slutt vil jeg ønske alle gutta, som skal kvalifisere seg i helga, masse lykke til! De av dere som har jobba hardt gjennom en lang periode nå, fortjener virkelig plassene til VM!!! Spesielt Marius fortjener virkelig en plass til VM. Jeg unner deg alt det beste - kjør hardt, kjør stil!!!

Litt helgemoro :-)

Starten på helgen kunne, turnmessig, vært bedre. Derfor følte jeg for å legge ut noen artige bilder istedet for å sutre om turninga - for en gang skyld ;) Enjoy!


..Så var det slutt på den moroa.






....Nepenorsk nei.














....Ja, få den vekk..










....Flott


















..Heisann, her er det bare forynne seg




















..han burde fått premie for den..
















..ikke stor skriveleif, men konsekvensene er fatale.
















Feil fototekst. I blant forbyttes fototekster under bilder. I en sørlandsavis skjedde det. Under reportasjen om den nye fergen sto det "av høy årgang, men likevel skjønn". Verre ble det derimot med teksten under bilde av dama som fylte 80 år "her er vår nye skjønnhet, med mulighet for inn- og utkjøring både foran og bak.."

Skader

Dette er et tema som er svært vanlig i turnidretten, og man får virkelig merke på kroppen hva det vil si å ha vondt. Som oftest er det bare snakk om vondter man kan leve med, og som det bare er å ignorere. Derimot skjer det innimellom at man faktisk blir satt ut av spill, fordi man ikke kan gjøre noe med skaden. For mye belastning over tid, medfører at ledd og muskler ikke alltid har lyst til å spille på samme lag.

Skulderproblemer har jeg vært borti tidligere, men denne ganga kommer det svært ubeleilig. Det er en snau uke til VM-kvaliken, og jeg får ikke trent så hardt og bra som jeg kan og vil. Det er en balanse på kniveggen for øyeblikket. Jeg må gjøre færrest mulig forsøk, og allikevel nok til at jeg ikke mister den gode følelsen og den fysiske formen. Jeg har så sykt lyst til å nå mitt mål, og jeg er derfor villig til å risikere det som verre er akkurat nå. Et par smertestillende ekstra er eneste løsning akkurat nå. Dessverre.

I går var det en skikkelig tung dag, til tross for salver og mine kjære voltaren, hadde jeg et smertehel**** på trening, og det ble bare verre og verre utover treningen. Det hele ble bare noe tull, og endte med at jeg ikke fikk gjort det jeg ville. Mye frustrasjon og lite action.

Dagen i dag, ble det en rolig strikkøkt på morgenkvisten, og en massasje. Kveldsøkta gikk overraskende bra, og det kjenner jeg at jeg virkelig trengte - med tanke på motivasjonen og det mentale.
Blir spennende å se hvordan morgendagen blir..Jeg har ikke gitt opp!



The game is on - No pain, no fuckin' gain!