På vei hjem

Den siste uken i San Francisco har vært en svært morsom og opplevelsesrik uke. Vi har hatt mange artige stunder sammen med bla. våre nye amerikanske venner. Både turnere og ikke-turnere.






Vi ble allerede første dagen i SF kjent med Veronica, som var så vennelig å legge igjen telefonnummeret sitt med regninga, på restauranten hun jobba på. Og sosiale som vi er, så tok vi kontakt, og ble dermed kjent med Veronica, tvillingsøsteren Claudia, og venninnen Terrie. Tre utrolig hyggelige jenter! Etter en heller mislykket deltakelse på fest – gangsterparty - så har vi blitt vist rundt i Belmont, Redwood City og andre deler av området vi bodde i. Takk, for en utrolig vennelighet og gjestfrihet, jenter:-)

Tilbake til vår siste uke her i USA. Den siste uken trente vi på Stanford University, sammen med turnerne der. Ufattelig gode turnere, og utrolig hyggelige. Alle treningene vi hadde på Stanford, var av den gode sorten, alle stod på til det ytterste. Lenge siden jeg har sett samtlige av gutta dra på så hardt. Det var tydelig at alle sammen hadde lyst til å gjøre sitt beste for å bli klare til den avluttenden konkurransen – lørdag 14. februar. Vår siste gjennomkjøring før konkurransen var på onsdag (11. feb), og det ble vist mange fine øvelser. Ikke minst kunne vi se framgang fra gjennomkjøringene uken før. Formen begynte altså å komme seg. Det skal derimot nevnes at vi er helt i startfasen av sesongen, og derfor kan man ikke forvente at det skal gå knirkefritt hele veien, men hovedmålet på denne samlingen var å få inn nye elementer i øvelsene. Og det har i klart.



Konkurransedagen var en rolig dag, hvor vi egentlig bare slappet av og tok livet med ro fram til vi kl. 15 kjørte innover til SF og Fisherman's Warf. Hvor konkurransen ble arrangert i en slags hangar. Selve konkurransen heter Gold Country Classic, og er en invitasjonskonkurranse. Her var lag fra California Berkley University, landslagsutøvere fra Canada, Stanford University, og det Norske junior og senior landslaget representert.

Stil- og resultatmessig har vi gjort det bedre, men vi gjennomførte konkurransen med godt mot, ståpåvilje, guts, og vi ga 110% hele veien. Alle de nye elementene i øvelsene våre ble prøvd, selv om det til tider gikk litt på "hue å rævva" ;) Nok en gang vil jeg også si at det er lenge siden jeg har følt meg som en del av et lag, slik jeg følte på lørdag! Vi heiet og hjalp hverandre fram, vi støttet hverandre på godt og vondt, og alle hadde en utrolig gnist i øyet. Det var utrolig moro å være en del av et slikt lag igjen! For å være ærlig så er det veldig lenge siden vi har klart å fungere som et lag, og vi har sikkert fortsatt potensiale, men vi har noe på gang nå.

For min egen del, så har det – turnmessig – vært mange prøvelser den siste tiden. Mange nye og "store" elementer som skal inn i øvelsene. Det er ting som fortsatt ikke sitter helt, men som er på vei. Det er noen ganger mentalt veldig tøft å ha så mye nytt i øvelsene, for man blir gående å tenke på tingene hele tiden. Og jeg som er en tanke pysete til tider, må jobbe ekstra hardt med å fokusere på de riktige tingene – arbeidsoppgavene – og ikke tenke på konsekvensene. Den største utfordringen har nok vært å gjøre overslag dobbel i hopp. Fokus har virkelig vært "blury" til tider. På treningen før konkurransen på lørdag, klarte jeg ikke å gjøre det. Stoppet bare opp, eller hoppet over hesten. Derimot, på 3-minutteren, klarte jeg å få ut finger'n og gjøre det. Og det var ikke så verst. I selve konkurransen, hadde jeg for første gang følelsen av å ha skikkelig lyst til å dra på, og faktisk stå..hehe. Dessverre gikk det ikke helt slik, men jeg kom rundt. Viktigst av alt: jeg gjorde det! Det var første gang i konkurransesammenheng, og på hard landing. Det er et steg i riktig retning. Ellers hadde jeg to nye serier i frittstående også, og de landet jeg på rumpa. Surt. I bøyle kjørte jeg en god første halvdel, men så måtte jeg en tur ned på gulvet. Avsluttningen var også godkjent. Mtp. øvelsen på trening den siste perioden, var jeg egentlig ganske fornøyd. Til slutt hadde jeg skranke. Her gjorde jeg kanskje min beste hjulomsving, men påfølgende moment (nytt element) ble dårlig og endte med legg vs. hjernstolpe. Resten av øvelsen var grei, jeg klarte de forskjellige momentene, selv om det ble noen rare ting innimellom. Alt i alt, er jeg nå klar for å komme hjem å trene videre mot neste konkurranse – DY-Pokalen i Stavanger 6. mars.

Noen mener kanskje at det blir brukt for mange kroner og ører på at vi skal få ha treningssamling i USA, men det har virkelig vært verdt hver eneste krone. Det har vært en enorm inspirasjon for alle sammen, vi har trent hardere og bedre enn noen gang tidligere. Dette vil være med på å få opp nivået til oss som er på det norske herrelandslaget i turn. Vi er klare for nye utfordringer, og vi skal vise av vi kan og ikke minst at vi vil svært mye!







Nå har jeg bare en god porsjon flytur igjen, og så er jeg tilbake på norsk jord. Snø, regn og kulde, I'm back and ready for action! ;-)