Arenaer

Etter noen dager i Beograd begynner vi å få et inntrykk av både byen og arrangementet. Vi har fortsatt mye igjen å se av Beograd, men at det er mye på gang i et land som har vært igjennom en stor borgerkrig. Det bygges opp store områder med leilighetskomplekser og handelsområde. Det er et land i utvikling. Folkene her er veldig hyggelige. Av de nesten 12 000 frivillige som er med på å få arrangementet til å gå rundt, har vi nok bare møtt på et fåtall av dem. Derimot har vi allerede møtt på to som snakker norsk. Mira snakker flytende norsk med oslodialekt. Ganske fascinerende egentlig. Det er visstnok en stor interesse for de nordiske språkene her.

Gårsdagen var en lang affære, men til tider også veldig spennende. Vi var i gang klokka 0600. Ettersom vi har konkurranse tidlig i morra (fredag), er det viktig å komme inn i en rutine (ref: Antti Palkola). Vi hadde vår generalprøve (podiumstrening) i går, og det gikk egentlig rimelig bra for alle tre. Jeg kjørte gjennom bøyleøvelsen (nok en gang!). I skranke hadde jeg et par miss, men det skal jeg klare å rette på til i morra. Marius og Fjeld kjørte begge gjennom de fleste øvelsene, uten de store missene. Marius begynner å vise antydninger til å bli stabil i bøyle, og da trekker til og med, den så standhaftige trøndelagsgutten, på smilebåndet. Fjeld dro på med et par nye elementer i stang og skranke igår. Det lover bra.

Det ble en ekstremt lang ettermiddag/kveld i går, ettersom vi hadde åpningsseremoni. Jeg ble flaggbærer, og brukte vel omtrent 5,5 time på å stå og gå. I en time fikk jeg lov til å sitte, ellers var det lovlig mye venting. Men til tross for all ventinga, var det ganske rått å komme inn med flagget på Beogradska Arena, hvor det var 20 000 jublende serbere og utøvere. Fikk en god porsjon sommerfugler i magen. USA er ikke spesielt populære her, og det fikk en stakkars flaggbærer kjenne på kroppen. 20 000 pipende mennesker sa klart i fra om hva de mente om USA. Usportslig og lite fair-play etter min mening, men forhåpentligvis blir det en mer positiv sportsånd på idrettsarenaene.

I dag er det på'n igjen med trening for oss gutta, mens jentene skal konkurrere. Det blir spennende å se hvordan det går med dem. Dette er Mari sin første store konkurranse, og første gang hun turner på podium, så hun kommer nok til å kjenne det krible godt fra topp til tå. Sandra har vært med på dette før, så tror nok det skal gå bra. Jeg håper og tror at begge jentene skal få en positiv opplevelse, og at de bare nyter øyeblikket og har det kult. Vi skal i alle fall gjøre det vi kan for å heie dem opp og fram.

Masse lykke til, jenter!!!



Dagens sitat
Fjeld: "det er aldri for seint å trekke seg". haha.