Dag 2, økt #6

Det er en fin linje mellom det å gi jernet og det at man kan kalle det et smertehelvete. Jeg er ikke helt sikker på hva dette er riktig enda. Det å stå opp kl 0700, trene kl 0730 til 0830, er i seg selv ganske greit. Litt hardere når man ikke spiser frokost først, men egentlig helt greit. Det som kan sette en litt ut, er at man blir ekstremt kvalmen, og dermed ikke klarer helt å innta frokosten som serveres kl. 0900. Det er ekstremt viktig å få spist nok mat, når vi nå har tre økter hver dag. Onsdagen var helt latterlig mtp. maten, men dagen i dag har vært en skikkelig opptur. Er bare litt redd for at mengden trening og belastning skal ta bort matlysten etterhvert. Time will tell.

Vi hadde ikke mangel på søvn i natt, men senga har aldri ropt så høyt etter en stakkar, slik den gjør nå. Kroppen skriker etter å få restituert så mye som mulig, og søvn gir jo den beste restitusjonen. Det er bare snakk om å begrense seg litt, for vi skal tross alt på trening igjen om snaue 30min. Og det er dumt å ikke få sove i natt igjen. Det skal sies at en ettermiddagslur er fantastisk, men dette er en ny høyde av tilfredstillelse. Kropp og sjel trenger søvn, som vi trenger mat og drikke.

Det er mange trøtte tryner ute å går nå, så får vi se om alle kommer på tida til trening. De som kommer for seint, må klatre i tidenes lengste tau: antall ganger i tauet, etter hvor mange minutter du kommer for seint. So, I gotta run... Dasvedanja.