Til ettertanke

Etter en lang og innholdsrik sesong, er det veldig interessant å tenke over alt som har skjedd, tankene man har hatt underveis, kroppens reaksjoner etter mye trening og mange konkurranser, og ikke minst store forskjellen på hvordan man føler seg foran de forskjellige konkurransene. For meg har det vært utrolige forskjeller underveis, det halvåret her. Vi fikk en pangstart i februar, med samling og konkurranse i USA. Det var en tur hvor jeg trente utrolig bra, og fikk inn mange nye ting i øvelsene mine. Det ble gjort et stort hopp i vanskelighetsgradene for de fleste, uten at det egentlig var så vanskelig. Selvfølgelig tar det tid å bli stabil på de nye tingene, spesielt i øvelsene. Men to uker i USA var enormt nyttig, jeg tror ikke vi hadde klart å heve nivået like mye på en samling hjemme i Norge. Det å trene og konkurrere med de beste, gjør definitivt oss bedre!

Det har også vært mye følelser i spill det siste året. Alle kjempet hardt for å komme til EM tidligere i år, og det var utrolig deilig å få være med. Derimot er det faktorer som er med på å ødelegge opplevelsen en tanke, og det eneste vi kan gjøre for å unngå dette i framtida, er å bli bedre. Vi må være de klart beste, og med det så mener jeg oss som trener mest og står på mest. Det lønner seg til syvende og sist å trene mest og hardest.
Marius og jeg har fått med oss det meste dette halvåret. Det har vært noen enormt kule opplevelser, og spesielt er vi mange erfaringer rikere! Vi har lært hvordan vi skal takle forskjellige situasjoner i konkurransesammenheng, og det er noe man ikke kan lære på samme måte i en nasjonal konkurranse. Jeg syns konkurransen her i Beograd, viser akkurat dette. For min egen del, har jeg lært meg å finne den gode følelsen, når vi trener med de beste i forkant av konkurransen og under selve konkurransen. Jeg har lært å nyte øyeblikkene. Jeg blir fortsatt nervøs, men det er bare en del av gamet og dessuten viktig for å få det ekstra lille giret i kroppen.

Nå starter oppkjøringa til en ny sesong. På tirsdag reiser vi til Moskva, på en tidagers samling. En samling som helt sikkert blir knallhard, men det blir bare deilig, jeg er i form og veldig klar for å lære nye ting. Etter Moskva reiser Marius og jeg til Italia ,med Njård turnforening. Vi satser på å få en skikkelig start på høstsesongen, for vi vil til VM i London, som starter i oktober. Det blir ikke lett, men vi har jaffal tenkt å gjøre det vi kan for å nå det målet.

Takk for første halvdel av 2009, sees igjen igjen i kvalifiseringa i august.