Den hete hverdagen i Fano

Ja, nå sitter jeg ved frokostbordet, og det blir nok en ekstremt varm dag.
At vi er sør i europa er det liten tvil om, gradestokken viste 43° i skyggen i går (torsdag). Det var helt usannsynlig varmt, og jeg tok ikke på meg badeshortsen før etter lunsjtider. Det var rett og slett for varmt. Kjenner at det hadde vært deilig med en stykk air-condition akkurat nå. Lettere uvanlig å sitte ved frokostbordet og samtidig kjenne at man svetter. Føler egentlig at jeg har svetta konstant i 4-5 uker nå. Da vi var i Beograd hadde vi faktisk air-condition, men etter det har det vært en periode med konstant svetting og dårlig luft. Det går egentlig greit, ettersom man skal løpe rundt i shorts hele dagen, bare litt ubehagelig å sitte på morgenkvisten, samtidig som man spiser frokost, og det bare renner av panna. Egentlig er det ikke noe stress, bare litt vanskelig å sove på nettene, ettersom jeg våkner hele tida av at jeg er gjennomblaud.

Jeg har ikke funnet internett her nede, til tross for hotellets påskrytte Wi-Fi (og air-condition!), så fantes visstnok ikke det her. Det er mulig å låne hotellets sykler, og ta turen til nærmeste togstasjon, der skulle de visstnok ha et connecting-point. Men nå har jeg levd uten VG-nett i 5 uker, så hva gjør vel et par dager til.

Det nærmer seg faktisk hjemreise. Begynner nesten å bli litt stressa, fordi det betyr at jeg skal tilbake til den vanlige hverdagen snart. Jaiks. Etter fem uker på tur, så blir det til at man får veldig blandede følelser, jaffal med tanke på det å komme tilbake til den vanlige hverdagen. Ikke at min hverdager er så stressende;-) Livet på reisefot er bare herlig, det er på en måte så lett å leve livet på reisefot. Alle de hverdagslige bekymringene er helt fraværende. Derimot,blir det jo deilig å komme tilbake igjen til Stavanger, til tross for at jeg fortsatt ikke (!) har en plass å bo. Noe som egentlig skal bli ganske interessant. Jaja, det ordner seg alltid for snille gutter. Jørgen, håper sofaen din er ledig de neste ukene!

Men tilbake til Fano og treningssamlingen her. Det var en positiv overraskelse at både Sindre Kavli, Henrik August Thoresen, og Petter Egge dukket opp. Det har vært veldig hyggelig å snakke med noen nye fjes, ettersom Marius og jeg har vært på tur sammen i fem uker nå (og jokke i fire uker). Man blir jo naturlig nok litt lei hverandre innimellom, når vi har vært på tur så lenge sammen. I tillegg har jeg blitt bedre kjent med søster Kari Frisvold m/familie. Kari er søsteren til Marianne Frisvold, som jeg kjenner fra tida mi i Oslo. Marianne er jo en herlig og livlig dame, som vet å arrangere en skikkelig sommerfest. Søster Kari er veldig lik. Hun er en kjempemorsom dame, med trøkk i. Og det kan jeg definitivt like! Tror også hun er en liten "Kirsten giftekniv", så får vi se hvor og hvordan det ender;-).
Disse moldedamene imponerer meg, jeg kjenner fem-seks moldedamer og alle er utrolig positive mennesker! Det er mennesker som gir veldig mye av seg selv, og som gjør hverdagen enda et hakk mer interessant og morsomt. Tror snart det er på tide at jeg tar en tur til rosenes by, og sjekker ut forholdene. Invitasjonen ligger på bordet, så må bare få ut finger'n. Ettersom det bare er turnfolk jeg kjenner, så tyder det på at Molde turnforening har et veldig godt miljø. Dessuten er jo Mr. Kavli og Fru Frisvold (Kari) igang med å bygge opp en turnforening, i Molde, som kan bli virkelig bra. De har allerede et stort talent på gang, Jesper Frisvold – et stort håp for framtida.
Hvem vet hva framtida vil bringe, men prosjektet Sindre har startet i Molde, er et prosjekt som er spennende og fascinerende. Han er en mann med klare visjoner. Og det er helt klart at han, sammen med Kari, kommer til å få til mye bra oppe i Molde. Nå får de også besøk av Kine, som skal til Molde å jobbe som tante politi. Ønsker hele Molde turnforening lykke til!