Fano, Italia.

Nå har vi vært i solfylte Italia i fem dager. Og det har vært noen interessante dager, gitt. Etter en lovende flytur, hvor alt gikk etter planen, og været vi møtte på vei ut av flyet, så gledet vi oss virkelig til oppholdet. Derimot fikk motet en skikkelig trøkk, da vi skulle ta toget fra Bologna til Fano. Først mista vi toget med ca. 5 sekunder, og det hadde ikke trengt å være noe stort problem egentlig. Hadde det ikke vært for at det neste toget, som skulle komme en time sener, ble en time forsinket. Og ikke nok med det, så var det nærmere 40 grader ute, og vi måtte stå hele togturen. Toget var overfylt av mennesker også. Å si at vi var svetter, er en understatement, fordi vi var gjennomblaute. Men alle opplevelser ender egentlig bare opp med, at vi har enda en historie å fortelle. Eller å blogge om.
Etter ti dager i Moskva, hvor levekårene var så som så (mildt sagt), så hadde vi sett for oss et hotell med air-condition og kanskje Wi-Fi, slik at vi kunne få kontakt med omverdenen igjen. Heeeell noooo, slik ble det ikke. Hotellets hjemmesider som skrøt på seg, både internett og air-condition, hadde hverken det ene eller det andre. Ikke nok med det, så er det en mil inn til Fano (minst), og vi må dra langt pokker i vold for å finne internett. Ikke minst er det kjøreavstand for å finne en minibank. Vi hadde også håpet på et vaskeri, ettersom vi (marius og jeg) har vært på tur i over 4 uker, og det er kraftig manko på rene klær. Men det var også litt vanskelig å komme seg til. Nei, vi bor ikke akkurat i omårdets sentrum, men what the hell, hva gjør vel det. Vi har sol, sommer og godt selskap. Vi får dessuten trent bra (selv om hallen er så som så). Ut på tur, aldri sur. Vi nyter egentlig bare livet, og alle disse "problemene" er egentlig uvesentlige. Vi kan sove i frisk luft, gå med rene klær, og vaske oss når vi kommer hjem til Norge igjen. Ikke minst kan vi gjenoppta kontakten med omverdenen, når vi kommer tilbake til Norge (les: sivilisasjonen).

Vi har en treningsdag igjen (onsdag), før vi skal ha en fridag. Da satser vi på en tur til gondolenes by – Venezia. Det gleder jeg meg til. Det kan også by på noen ny historier, ettersom vi blant annet skal ta tog 2,5 time hver vei, og det er kanskje en av de vakreste byene i verden.

Ciao