Red is the new tan!

Etter samlingen i Antibes i fjor, har vår nybakte norgesmester, Lars Jørgen Fjeld blitt vår lille brownboy (se bilde under, #2 fra høyre). Eller en polettneger om du vil. Vi har med jevne mellomrom møttes, og Fjeld har ikke blitt en nyanse blekere de siste 12 månedene. Tvert i mot! Han har i perioder blitt enda brunere. Og selvfølgelig, som den skogsgutten han er (fra Stange – nei, vi vet heller ikke helt hvor det er), så har han hele veien nektet for at han har tatt solarium. Hvordan har han da blitt så brun? Nei, det finnes bare et realistisk svar på dette spørsmålet; betakaroten og solarium. Og ikke noe galt i forhold til dette, Fjeld skal få lov til å være litt forfengelig om han ønsker det. Det er vi jo alle på hver vår måte. Mon tro om det er damene som har fått fram, den så tydelig voksende forfengeligheten hos vår kjære lille puseladd?!
Men kan jo forstå at han er litt skeptisk til å innrømme sine "synder" ettersom hans nærmeste nabo er "Farmen-vinner" anno 2008. Kan forstå at det på bøgda, da blir litt feminint å gi uttrykk for å ha en forkjærlighet til solarium.

Hvor enn trist dette må høres ut, så er det faktisk et faktum, at solbrunhet har vært et hett tema når vi møtes på samlinger og konkurranser. Fjeld er jo prakteksemplaret på den perfekte brunfargen (som du får av solarium). Og hans halvflaue forsøk på å prøve og skjule dette, gjør jo det hele så mye mer interessant og artig å snakke om.

For undertegnede, som er et prakteksemplar på en bleikfis (hudtype 1, i følge Fjeld sin solaiumsoversik!), så er jo dette et ømt punkt. Etter 3,5 uke i "syden" i fjor, kom jeg kun hjem med et nyansert skille, som du egentlig ikke så før jeg flekka fram den überbleike fua mi. Dog, det var et skille. Personlig var jeg egentlig ganske fornøyd. Definisjonen på "brunfargen" er jo derimot et annet spørsmål. Var det mer nyanser av en rød tan? Tja, det er vel kanskje fare for det, tror ikke det blir korrekt å si at jeg var brun. Nettopp derfor har jeg nå når jeg er i Italia, og sola skinne høyt og varmt på himmelen, bestemt meg for at det er faen bedre å være rød enn å være kritthvit. Jeg skal ha et skille å vise fram, koste hva det koste vil. I morra skal det investeres i sololje. Jeg skal bruke faktor 15 i bunn (for å unngå den verste soleksemen og i verste fall blemmer), med enorme mengder olje som topping. Det må jo bare resultere i et fantastisk skille! Dessuten, hvem er det som sier at man absolutt skal bli brun av sola? Kanskje det er sånn at man skal bli rød..
Jeg er sikker på at, vikingene (mine forfedre, og de jeg ligner mest på) ble røde når de lå på dekk og solte flesket etter uker på tokt. Og det er slik jeg liker å fremstå, som kongen på haugen; barsk, tøff, skjeggete (barten er på plass), og solrød!

Red is the new tan, people!
Don't hate me, couse you can't be me!