Er dette slutten?

Skal jeg ikke engang få sjansen til å vise at jeg har satset alt i sommer?! Morgenhelvete er en ubeskrivelig følelse, kroppens maskineri trenger smøring, men når til og med ikke de gode gamle triksene hjelper er man litt ute å kjører. Nå høres jeg jo ekstremt defensiv ut, men skulderen har virkelig nådd et ny topp på smertehelvete-skalaen....

Nå skal jeg ned i hallen å reparere litt, så vi se hvordan dette går!