Hallo, god dag, og hei hvor det går!

- Underveis

Fra den ene gode økten til den andre (og tredje). I dag (lørdag) hadde jeg virkelig en strålende dag på trening. Første økt var bare styrke, og det gikk jo greit som vanlig. Andreøkt kjørte vi en god time med akrobatikk, på trampolinetumblingen. Det gikk vesentlig bedre enn første dagen, da var jeg egentlig bare pinglete. Deretter kjørte vi litt på stortrampolina, og det gikk unna der også. Ikke min sterkeste side å drive med den slags, men utrolig moro, når man først får det til! Etter akroen gikk jeg videre til skranke, hvor jeg gjorde kjempe, kjempe med halv, og moi – på direkten. Kjempe med halv har jeg prøvd i øvelsen tidligere i år, men det har gått skikkelig sheiz hver gang, men ser ut til at det kanskje begynner å løsne litt nå. I tredje økt begynte jeg, etter oppvarmingen, i bøyle. Der ble det en god time med trening på nye elementer, og noen av tingene begynner å komme: Roth, vandring bakover (oppå bøylene), kretser på en bøyle, og russervendinger på en bøyle. Men det tar nok litt tid, og ikke minst vil det ta tid før det kommer inn i øvelsen. I skranke ble det en hel del trening på momenter jeg har jobbet med tidligere; diamidov (my Eleanor) og støttevending ut på en holme. Støttevendingen har jeg aldri gjort alene, men i dag klarte jeg det alene, og det gikk ganske enkelt også. En deilig følelse! Diamidov'n har jeg holdt på med i ca. ti år, og jeg har kun gjort den en gang i konkurranse. Det er ikke sikkert jeg kommer til å gjøre den i framtida, men veldig greit å ha flere elementer å velge mellom.

I dag, mandag, føles kroppen klar for nye utfordringer. Vi hadde bare en restitusjonsøkt i går, og det trengte virkelig kroppen. I dag er målet å bli enda litt mer komfortabel med akrobatikken, kjøre gjennom åpningen i skranke (som jeg nevnte ovenfor), og se om ikke jeg kan få dreisen på tippelt (samme som moi, bare at man lander i bredsittende og presser til håndstående – en verdi opp fra C til D). Blir nok også en runde med diamidov og støttevendingen, hvis jeg får tid. I bøyle blir det en ny runde med de nyeste elementene. Russervendingene på en bøyle er prioritet #1.

Etter trening
Det ble en bra trening nok en gang. Ble en ekstremt lang skrankeøkt, på to timer. Første del ble ikke like bra som på lørdag, men i dag fikk jeg til en bra tippelt, og det er var mitt første vellykkede forsøk på det elementet. Litt synd at jeg ikke fikk til en til. Er liksom veldig nærme på veldig mange av forsøkene, nesten irriterende nærme, men får bare være tålmodig. Diamidov og støttevending ut, gikk ganske bra i dag også. Det blir bedre og bedre. Etter den lange skrankeøkten følte jeg meg ikke helt klar for bøyle, men knalla til med et godt forsøk på avsprang, og to gode runder med vandringer. Til slutt prøvde jeg på krets på en bøyle pluss 270° russervending. Og til min store forbauselse gikk det faktisk tre ganger på fire forsøk. Helt greit at det gikk såpass lett;) Vanligvis er ikke bøyle et apparat hvor jeg lærer ting fort, så satser på at det bare fortsetter slik. Kan jo til og med hende, at jeg må finne på noen flere nye ting å prøve på...Lett!

Det er utrolig tilfredsstillende å kjenne at jeg får til nye ting, og at flere ting jeg ikke har vært i nærheten av tidligere bare flyter om dagen. Men for å holde beina litt på jorda, så må jeg innrømme at jeg venter litt på at jeg skal få en tung dag snart. Det har faktisk bare vært chill å trene hele samlingene, egentlig helt siden uka før NM (25-26 juni) har treningene og konkurransene gått som en lek. Det er faktisk bare en helt nydelig følelse. Tyder vel kanskje på at jeg har gjort noe riktig, den siste perioden.
Skal sies at henda mine er helt vilt såre akkurat nå, så blir spennende å se hvordan de føles i morra tidlig. Sliter litt med en skulder også, men den holder jeg foreløpig under kontroll, med en salve som er helt syk. Smører den på skuldra, og varmen sprer seg helt opp til ansiktet, så har en konstant følelse av solbrenthet i trynet, men det er jo forsåvidt noe jeg er vandt til.

Må nevne et par litt snodige ting med det å trene her i Moskva. For det første deler man ikke på magnesiumet her. Her må alle ha hver sin pose med magnesium. Forstå det den som kan. Dessuten er rommene, vi bor på i hallen, uten lufting – trodde vi! Vi har blitt grundig lurt, og egentlig ligget i senga hver kveld med en følelse av overoppheting. Men i dag tidlig, satte de plutselig på litt air-condition, noe som var helt magisk deilig. Gleden varte ikke så lenge, dessverre, ettersom de skrudde den av igjen på ettermiddagen. Så håpet om å få sove i et svalt rom i natt, brast i tusen biter. Litt drid egentlig, for egentlig ganske ubehagelig å sove når det er så innestengt luft. Men nok klaging. Hvis russerne vil spare på strømmen, til tross for alle rublene vi betaler for å trene her, så får de bare gjøre det.

Morgendagen bringer nye muligheter, til å nå målet som kommer senere i høst – verdensmesterskapet i London.